I denne artikkelen belyser vi samspill mellom barn med og uten funksjonsnedsettelse i barnehager og hva som kjennetegner samspill som dannet et fellesskap mellom barna. Vi bruker kvalitativ analyse fra observasjonsdata fra barna og intervjudata av ansatte i barnehagen for å belyse problemstillingen.

I denne artikel udforskes 0–3-årige børns lavmælte handlinger i forhold til, hvordan både barnet og dets handlinger gøres synlige for andre børn og pædagoger.

Strenge restriksjoner under koronapandemien transformerte barnehagers hverdagsliv, noe som medførte endringer i handlings- og samhandlingsmønstre. Artikkelen presenterer deler av et forskningsprosjekt om konsekvensene av pandemien for barnehagesektoren gjennomført i 2020/2022. 

Artikkelen omhandler barnehagens hverdagsliv under covid-19-pandemien. Oppmerksomheten rettes mot hvordan barna ble berørt av de nasjonale smitteverntiltakene barnehagene ble pålagt. Det empiriske materialet som ligger til grunn for artikkelen, er dagboknotater fra barnehageansatte nedtegnet i april, mai og juni 2020.

Only by observing and listening to children can we learn about their unique ways of understanding the world. This study explored the ways in which children under the age of two contributed to co-constructing their own transition process to an early childhood education and care (ECEC) setting and how their contributions were constructed by the…

Børn og unges hverdagsliv påvirkes i stigende grad af globale udfordringer og kriser, såsom klimaforandringer, racisme, krig og indvandring. Samtidig er lærere og pædagoger ofte usikre i forhold til og uforberedte på at håndtere disse følsomme emner og forsøger derfor at undgå dem. Denne artikel er baseret på kvalitative undersøgelser af børns hverdagsliv i et…

I denne studien undersøker vi studenters erfaringer med sammenheng og profesjonsinnretning i barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Siden de nasjonale retningslinjene for utdanningen ble innført i 2012, er det ved USN gjort endringer underveis i organisering og sammensetning av fag og kunnskapsområder i bachelorprogrammet.

Relationen mellan universitetsförlagd och verksamhetsförlagd utbildning har ofta lyfts som ett problem i olika former av lärarutbildning. En svårighet som identifierats är för studenterna att relatera forskningsbaserad kunskap till verksamhetsutövande. Denna relation studeras här i förskollärarutbildning genom att analysera hur studenterna stöttas i att gradvis ta över denna kunskap i flerpartssamtal vid praxisseminarier och examinationer…

The aim of this article is to delve into and discuss the past and present conditions of aesthetic learning spaces in the Early Childhood Teacher Education (ECTE) program in Denmark, and how these conditions impact its learning environment.

Praksisstudiet kan, sammen med undervisning på campus, bidra til studenters profesjonskvalifisering til barnehagelæreryrket. Denne artikkelen utforsker hvordan studenter erfarer og beskriver praksisstudiet, som del av egen profesjonskvalifisering, med utgangspunkt i en forståelse om at studenters profesjonskvalifisering utvikles i sosial samhandling mellom mennesker.

Artikkelen handler om barnehagelæreres visjoner og erfaringer i rollen som pedagogiske ledere. Den er basert på en intervjustudie med tolv nyutdannede barnehagelærere fra arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU). Tre fokusgruppeintervju ble gjennomført på studentenes siste studiedag, og ett oppfølgingsintervju etter at de hadde arbeidet i halvannet år som pedagogiske ledere.

Studiens syfte är att analysera textsekvenser som innehåller formuleringar med helhet i de tre finländska småbarnspedagogiska styrdokumenten. Dessutom diskuterar vi hur utbildningen av lärare inom småbarnspedagogik kan tydliggöra dessa helheter för studenterna.